Changing times

13/05/2012 § Legg igjen en kommentar

Avslutter bloggen med denne videoen. Ha en fin sommer alle sammen!🙂

En digital hverdag

13/05/2012 § Legg igjen en kommentar

Verden er ikke den samme som for 100 år siden. Ikke engang som for 5 år siden. Utviklingen både teknologisk og samfunnsmessig går idag så fort at vi såvidt rekker å blunke før noe nytt og spennende skjer. Hvordan vil hverdagen til folk se ut om kort tid? Kanskje vil den være helt annerledes. I en hverdag der Facebook og nettaviser allerede er godt plantet inn i listen over daglige rutiner, vet vi iallefall at det er snakk om en digital hverdag.  Hva er det neste? 

Foto: Privat

Å blogge seg gjennom dette semesteret har ikke bare vært fint når andre sitter og leser skolebøker. Det har også vært fint fordi jeg har lært utrolig mye, og jeg liker å lære. Jeg vil gjerne påstå at det å opprettholde en blogg absolutt er et godt læringsverktøy i skoleundervisning. For kommunikasjonsstudenter spesielt, er blogging en svært relevant ting å holde på med. Tenk bare over hvor mange i vår bransje som henter informasjon fra blogger og lignende ytringsplattformer. Det er viktig for oss å kunne litt om disse plattformene, sett både fra en bloggers perspektiv og utenfra. Facebook er et annet godt eksempel på en digital ytringsplattform, som vi også så litt nærmere på i innlegget om prestestudent Erik Junge Eliassen.

Jeg har i dette prosjektet hatt mye jeg ønsket å formidle. Det har vært en utfordring å begrense mine ytringer, og det er så mye mer jeg kunne skrevet om hvert tema. Det å jobbe for å få en god tekst med et godt innhold har krevd mye av meg, og det er virkelig lettere sagt enn gjort. Likevel kan jeg ikke si meg misfornøyd med egeninnsats, og er i alt veldig fornøyd med det jeg har kommet fram til i hvert innlegg. Det jeg bevisst har prøvd meg på i løpet av dette semesteret er å:

  • Skrive på en attraktiv og forståelig måte (har med bilder og videoer, bryter opp med sitater)
  • Ha en oversiktlig blogg med gode lenkemuligheter
  • Bruke pålitelige kilder og forankre mine meninger i deres erfaringer
  • Tenke selvstendig og komme med egne refleksjoner

Jeg har så absolutt nådd målene jeg satte. Semesteret har gitt meg innblikk i en digital hverdag og hvordan den utvikles, samt viktige etiske spørsmål reist i takt med utviklingen. I tillegg til å faktisk lære om den digitale verdenen, har jeg også fått god skriveerfaring, og jeg merker stor fremgang fra da vi startet. Jeg synes selv de siste blogginnleggene mine er bedre enn de første. Denne våren er jeg blitt bevisst på at det finnes mange blogginnlegg der ute uten referanser og lenker til kilder. Klart, man kan jo si en ting, og stå for det, men man må grunne argumentene sine i noe. Jeg har derfor prøvd å gjøre dette så mye som mulig, og det skaper dermed en bedre troverdighet til meg som skribent. Noe mer som jeg håper øker min troverdighet, er at jeg har brukt endel tid på å finne pålitelige kilder. Kilder utenom de som står i pensum er flittig brukt, og jeg har funnet på mange egne eksempler. En dame som virkelig har vært med på å inspirere meg i vår, er Cecilie Staude. Har du ikke lest bloggen hennes, finner du den her.

Den digitale hverdagen blir å vare og den kommer til å bli ennå mer avansert enn den er idag. I forhold til etikk og hvordan man skal forholde seg til utviklingen, er jeg litt skremt. Blir verden tilslutt en gamification-lekeplass? Og hvor mye skal et menneske bry seg om seg selv før det slutter å bry seg om andre? Bloggingen har virkelig fått meg til å se en negativ form for utvikling, men heldigvis også en positiv. For sammen med denne litt ymse utviklingen av etiske normer, tror jeg samtidig samfunnet blir mer åpent. Det har kanskje aldri vært så mye debatter i samfunnet som det er nå, og folk flest deltar – også de som kanskje ikke turte tidligere. Jeg tror også folk vil slutte å reagere på saker hentet fra Facebook, eller andre «private» rom på nettet. Blir grensa mellom det offentlige og det private mer uklar? Jeg tror så.

Foto: Privat

Veien min framover blir gøyal, og jeg er nå helt sikker på at en framtid innenfor mediefaget er det som venter meg. Til neste år ser jeg fram til faget journalistikk og PR,  og jeg tror digital formidling og dette året her har gjort meg godt forberedt på det. Mine øyne på digital formidling og mediefag er definitivt ikke trette! Vi snakkes.

Et tastetrykk unna «ikke-eksistens»?

06/05/2012 § 1 kommentar

Da den verste medieblasten rundt terroristen Anders Behring Breivik syntes å ha lagt seg, ble den igjen blåst opp. 16. april startet nemlig det som av mange blir sett på som det viktigste rettsoppgjøret siden krigen. Rettsaken mot Breivik. Er det dårlig gjort ovenfor pårørende å ha så mye stoff om han, så lett tilgjengelig? «Ja», tenkte Dagbladet, og innførte derfor en terrorfri sone på deres nettavis. Ett trykk på forsiden, og alt som omhandler 22-juli blir filtrert bort. Som leser får man altså en forside uten Breivik, rettsak og påminnelser. Positivt ved første øyenkast, men er det bare det?

Dagene etter 22-juli har vært og er svært sorgtunge for mange. Kanskje er mediene med på å gjøre det verre for noen, men igjen bedre for andre som trenger en oppklaring i det som skjedde. Det er ingen tvil om at det finnes delte meninger om hvor mye Breivik skal synes i media, og blant de som står mot hverandre er John Arne Markussen og Sven Egil Omdal. Markussen er Dagbladets redaktør og er også den som står for en slik knapp som kan velge bort stoff. Han mener det er bra og gi leserne friheten til å ville følge rettsaken eller ikke. Er det greit fordi saken er så spesiell og sår for så mange? Eller kan det tenkes at ved å tilby dette velger brukerne bort noe som de ikke vet de trenger eller vet er interesserte i? Det hele kan høres veldig rart ut, for hvem av de pårørende har vel interesse av å bli påmint disse hendelsene. Uansett nyheter har mange fått det som har skjedd inn med teskje. Det som er det viktige poenget her er at det sett fra et journalistisk ståsted ikke er i tråd med hva som er definert som et godt journalistisk arbeid. Så hva kommer først, medmenneskelighet eller hvorvidt det skal være godt dekt i media?

Jeg tror ikke man kan skille på dette så lett. Omdal kaller funksjonen en «uvesentlighetsknapp», og jeg ser hans poenger med dette – det primære blir det sekundære. Han sier blant annet:

«Nyhetsaggregatorer av ulikt slag har lenge latt leserne ”velge selv”. De fleste av disse digitale innsamlingsmaskinene fungerer med positive kommandoer; man velger til de kildene som er interessante. Dagbladets knapp er en negativ applikasjon, som velger fra alle saker som er tagget med visse stikkord. Det nye er ikke seleksjonen, men at en redaktør tilbyr leseren å velge bort det han selv har definert som det aller vesentligste.»

Ingen kan nekte på sakens vesentlighet. Kan denne knappen være med på å benekte virkeligheten slik den egentlig er? Å skrive om det som er vesentlig og viktig for mennesker flest er en del av det å være en god journalist. Om det viser seg at man etterhvert ønsker å utvikle brukerens kontroll til enhver tid, vil nettavisene tilslutt miste ens egen profil som pålitelige nyhetsformidlere. Og vil leserne gjennom denne selektive utviklingen bli mer virkelighetsfjerne enn det vi idag klarer å se for oss? Jeg tror likevel man må se på denne saken med helt spesielle øyne, og synes det er latterlig at folk kan sammenligne denne situasjonen med å lage samme filter for å huke ut nakne kjendiser eller OL-arrangementer.

Jeg mener det er riktig å kalle denne funksjonen en uvesentlighetsknapp. For det er nettopp det den kan bli brukt som. Likevel kan knappen i dette tilfellet være riktig, siden saken berører så mange av oss. Kan man lage unntak? Uansett min endelig mening om dette, så synes jeg ikke det skal være sånn at det i en lang periode kun står om Breivik i media. Eller at saker som omhandler han overkjører alt annet. Saken er en av de viktigste man hittil har tatt i bruk en av-knapp for, samt den mest forståelige. Samtidig er det også en sak som har prinsipielle motargumenter, nettopp fordi saken er så vesentlig og viktig at folk flest MÅ få det med seg. Det er et oppdrag for journalister å opplyse om hendelser i samfunnet, og det kan man ikke vite at man gjør med en slik knapp aktivert. Likevel, det er begrensninger på hvor vesentlig en sak er uke på uke. Såklart må det lages nyheter om rettsaken, og man burde absolutt følge den. Men av hensyn til pårørende, kunne man kanskje gjort det mer diskret?  De aller fleste idag bruker internett, og de aller fleste vet  hvordan man søker etter nyheter på google. Det burde absolutt ikke være vanskelig for dem som vil følge rettsaken, og gjøre nettopp dette. Det er enhver samfunnsborgers rett. Samtidig burde det for pårørende ikke være vanskelig og gå inn på en nettavis uten å bli bombardert av 22-juli stoff. Nyhetskriteriene må ikke komme i veien for medmenneskelighet, men det motsatte må heller ikke skje.

For fullstendig referanseliste, trykk her.

Xbox, konvergens og interaktivitet

30/04/2012 § 1 kommentar

Hver dag planlegges og produseres nye teknologiske innovasjoner. Rett etter vi har pakket opp vår nye Iphone 4 av esken, og rett før. Hvis vi skulle følge hele utviklingen og alltid ha det nyeste – ville vi mest sannsynlig hatt én ny ting hver uke. Kanskje til og med hver dag. Selv om den vanligste Ola Nordmann ikke følger trenden så intenst, har likevel nordmenn, målt i 2011-  i snitt 2,5 datamaskiner i hjemmet.

Vi er mer teknologiske enn noensinne. Mange familier har den nyeste Ipad, bærbar PC,  stasjonær PC, elektrisk sausvisp, xbox 360, Guitar Hero og så ufattelig mye mer.  Det er år 2012, og det er ingen mulighet for at man skal kunne kjede seg. Vi lever i luksus, og har mer enn nok å velge i. Likevel strømmer det alltids på med nye alternativer. Alternativer som skal gjøre hverdagen lettere og morsommere. Kan det oppstå ønsker og behov hos oss som rett og slett ikke er nødvendige? De tradisjonelle mediene får flere funksjoner enn det de opprinnelige hadde, og blandes samtidig med nye medier. Når de teknologiske rammebetingelsene utvikles, endres bruksmønstrene våre i tillegg?

Jeg husker da jeg var liten. Playstation og Xbox 360 var tingen. Bilspill og hestespill. Å surfe på internett var bare noe pappa gjorde, og noe vi av og til fikk lov til på barneskolen. Akkurat som det kun var mulig å ringe med mobiltelefoner, ble Xbox utelukkende brukt til videospill.  Idag er det helt annerledes, og bare Xboxen har forandret seg mye.

 «I tillegg til å være en maskin beregnet for spill, har Xbox 360 flere multimediemuligheter. I likhet med den første utgaven av Xbox, kan man også nå spille DVD-filmer og musikk-CD-er, og innholdet fra CD-ene kan legges inn på en eventuell harddisk. Det nye med Xbox 360 er muligheten til å koble til MP3-spillere, for så å spille musikken rett fra kilden. I tillegg er det mulig å kommunisere direkte med en PC, noe som gjør det mulig å streame musikk, filmer og bilder. Bilder fra en PC eller en USB-enhet kan brukes som bakgrunnsbilder. «

Kilde 

Gjennom Xboxen og konsollens internett-tjeneste Xbox Live, kan man koble seg til internett. Og som alle vet, på nettet er det et hav av muligheter. Dette betyr blant annet at man kan lese VG gjennom Xboxen på TV-skjermen, og spille spill med venner fra over hele verden. Utrolig sier du? Ja, idag er det faktisk slik at vi har funksjoner fra forskjellige plattformer samlet i ett. På Xboxen har vi de gamle funksjonene med spilling, vi kan koble til internett og dermed bruke konsollen nærmest som en datamaskin, og vi kan se filmer og nyheter som på en hvilken som helst TV. Hva er det egentlig som skjer?  Et nøkkelord her er konvergens, som kort fortalt betyr at mediene smelter sammen. De tradisjonelle mediene får flere funksjoner, og grensene mellom de ulike medieplattformene viskes mer og mer ut. Skal det hele ende opp med én multimediemaskin som kan utføre alt av oppgaver? I en artikkel for LA times, skriver Alex Pham og Ben Fritz om nettopp Xbox 360 – og at den nå brukes mer til å se film, høre musikk etc. enn til spilling. Xboxen brukes også til annen underholdning etter at man er ferdige med spillingen. Vi har dermed endret våre vaner i takt med den teknologiske utviklingen, altså i forhold til hva en Xbox 360 idag kan brukes til.

I tråd med utviklingen av konvergens i medieverdenen, kommer også interaktivitet inn i bildet. Ordet er ofte brukt i diskusjoner om TV idag, og har en noe uklar definisjon. Det jeg i dette innlegget tenker på når jeg snakker om interaktivitet er når en TV-tjeneste har dialog med sine seere. Et eksempel på dette vil være når seeren selv kan bestemme hva han eller hun ønsker å se til hvilket tidspunkt. Noen forskere holder fast ved den tradisjonelle TV’en og tror bestemt på det gamle bruksmønsteret. Andre tror en mer interaktiv TV vil oppstå:

«For years now, we’ve called television the «box», and in the future it looks like that won’t just be a nickname, but a proper technical term…it  will be a real box of tricks – a computer, videophone, radio, film archive, CD player, encyclopedia – even secretary and babysitter. All rolled into one. «

Kilde: BBC-reklame for dens Futureworld-utstilling, sitert i Middleton 2006:6 og Murdoch 2000:43.

Vil vi virkelig ta steget fra å være passive mottakere, til å bli mer aktive og styre vår egen meny på TV’en? Kanskje gjennom Xboxen? BBC var frampå en stund når det gjaldt å tilby interaktive tjenester, og arrangerte blant annet en «interaktiv helg» i 2002. Interessen etter dette har vært heller laber, og det man ser av interaktiv TV idag er for det meste deltakelse gjennom det man kaller SMS-TV.

 Jeg tror aldri medieverdenen kommer til å bli helt interaktiv. Vi mennesker vil alltid ha et behov for avkobling, og mange får det ved at TV’en «serverer oss» noe, eller ved å lese en god bok. Når dette er sagt så tror jeg aldri det kommer til å bli én multimediemaskin som har alt av funksjoner, og at alle andre vertøy vil forsvinne. Enkelte nye medier er likevel kommet for å bli, og der tror jeg internett trekker det lengste strået. Også internett på TV. Jeg foretrekker likevel å sitte på min egen PC og sjekke private mailer fremfor å sitte med det foran alles øyne i stua på storskjerm.

For fullstendig referanseliste, trykk her.

Sosiale medier og nytteverdi

18/04/2012 § 1 kommentar

Antallet papiravislesere blir færre. I 1997 leste så mange som 84 prosent av befolkningen én eller flere papiraviser. Tallet ifjor viste bare 63 %. Kanskje vil det være riktig å si at det sakte men sikkert går  mot slutten for avisene. Uansett, med dette blir det også færre som ser reklame på denne medieplattformen, og næringslivet får vanskeligheter med å markedsføre seg. Finnes det alternativer? Foreløbig er TV en bra plattform for dette. Det man imidlertid ser er en økende tendens i bruken av såkalte PVR- bokser, som kan tilby seerne å spole over reklamen. Og mange gjør nettopp det. Seervanemålinger viser at PVR-brukerne spoler forbi over halvparten av all reklametid. Grunn til bekymring er det likevel ikke, mener eksperter. Kun 16 % av norske husstander har en slik PVR-boks.

Hvor skal jeg hen? Jo, om man tenker seg at det i fremtiden ikke sendes reklame på TV fordi det viser seg ulønnsomt, og aviser legges ned; hvor skal bedrifter og organisasjoner markedsføre seg da? Du snuser kanskje allerede på svaret, og i tabellen under kan vi se deler av det: Internett. Med omkring halve Norges befolkning på Facebook, og bortimot 4 millioner brukere totalt på sosiale medier, vet mange råd i takt med det muligens synkende markedet for reklame og generell promotering på TV og i avis. Det har allerede startet.

Kilde Andel som brukte ulike massemedier en gjennomsnittsdag, alder 9-79.

Som vi ser av bildet over går internettbruken raskt oppover i antall brukere. Men internett og sosiale medier opptar ikke bare enkeltmenneskers liv lengre. Nå er også SAS på Facebook, Rema 1000, Røde Kors og helt sikkert din egen lokalavis. Lista er lang, og bare NRK med alle sine distriktskontorer, har over 80 sider på Facebook.  Dette er utvilsomt blitt populært, og antall bedrifter og organisasjoner i sosiale medier øker raskt. Alle vil følge med i utviklingen. Men hva er egentlig utbyttet en bedrift får av å være oppdatert og følge moten av å «henge» på sosiale nettsteder?

Det er av ulike grunner bedrifter og organisasjoner melder seg inn i et sosialt nettsted. Dette er mine to punkter jeg tror er essensielle:

1.  Markedsføring og salg. Nettaviser publiserer teasere til saker som skal få folk til å trykke seg inn på nettstedet deres. Det søkes etter frivillige eller folk som er villige til å donere, osv. På sosiale medier finnes folk flest, og er kanskje lettere å nå enn på andre måter. Mange av bedriftene og organisasjonene arrangerer også konkurranser på sosiale nettsteder. Hennes & Mauritz er et eksempel på dette, som nesten uten at brukeren legger merke til det, kan «overføre» brukeren til sitt eget nettsted med mersalg av sine produkter.

2.  Kravet om toveiskommunikasjon er blitt større. Omdømme spiller også en viktig rolle. Vil du at bedriften din skal ligge etter i utviklingen? Dagens samfunn er nok i mangess øyne et samfunn mer åpnet for debatt enn før. Folks mening teller, og det er skjedd en forandring med at det for oss er lettere å gi respons og få respons. Som bedrift kan man ikke overse at samfunnet endrer seg, og man må rette seg etter hva folk vil ha.

Jeg mener en bedrift kan få et massivt utbytte av å innvolvere seg i ulike nettsamfunn. Allikevel, det er viktig å planlegge og vite på et profesjonelt nivå hvordan man skal bygge sitt omdømme. Cecilie Staude har skrevet en artikkel der hun gir 10 råd for å lykkes i sosiale medier. En artikkel jeg anbefaler. Et av punktene hennes går ut på at det ikke er mengde stoff man publiserer på nett som avgjør graden av innflytelse. Det er heller kvaliteten på det man formidler som avgjør  hvor godt man lykkes. Dette tror jeg er noe av det viktigste en daglig leder eller nettansvarlig kan ta med seg videre. Mange brukere kan oppleve en stor mengde urelevant stoff som spam, og effekten man ønsker tar heller motsatt vei. Brukeren drukner. Man må skreddersy det man tilbyr i heller mindre porsjoner.

Tilslutt: Sosiale medier har blitt en viktig del av hverdagen til folk flest. Her finner man som på andre nettsamfunn, et bredt spekter av alle mulige slags folk, i alle aldersgrupper. Derfor er det å etablere seg på disse nettstedene et lurt trekk for enhver bedrift.  I tråd med at markedføring i de tradisjonelle mediene også kan bli mindre, vil sosiale medier være et enda smartere trekk. Det handler om å være der folk er.

For fullstendig referanseliste, trykk her.

Kony 2012 – hvorfor så populært?

12/04/2012 § 2 kommentarer

 Kilde

Jason Russell er filmskaperen som har fått hele verden til å måpe. Med filmen om Joseph Kony har han hittil klart å få over 87 millioner visninger på publiseringskanalen Youtube. Se videoen før du leser videre:

Hvorfor er filmen blitt en megasuksess? Kjell Terje Ringdal er kommunikasjonsekspert og en av de som mener han har funnet ut hvorfor filmen har blitt så stor som den har blitt. Han sier blant annet at det i filmen er en klar rollefordeling av «helter» og «fiender», noe som gir klare beskjeder til oss mottakere om prosjektet. Det som blir presentert er tilsynelatende «enkelt» å forstå. Sosiale medier som f.eks Facebook har også hatt stor betydning for filmens omfang ifølge Ringdal.

«De har vært svært flinke til å bruke de sosiale mediene. Vår tid er preget av at det er mulig å nå ut til milloner av mennesker på kort tid, men det er sjelden det fungerer like bra som her.»

Kjell Terje Ringdal

Ja, sosiale medier og den utviklingen innenfor dette vi har nådd idag, har selvfølgelig vært med på å gi filmen suksess. Det var imidlertid ikke før kjendiser som blant andre Rihanna støttet opp om prosjektet, at responsen fra andre økte enormt. Nå er det flere kjendiser som har meldt sin interesse, parallelt med at interessen fra folk totalt stadig øker.

Videre sier Ringdal at filmens suksess baserer seg på tre P’er

  • Populærkulturens virkemidler
  • Det er propagandisk
  • Og det er sterke personligheter med

Jeg vil utdype noe av det jeg tror Ringdal mener. Det er uten tvil tatt i bruk mange forskjellige virkemidler, både retorisk og visuelt. Retorisk sett er ikke Russell bare flink til å formulere seg, han vet også hvordan han skal fortelle, og det virker ofte som om han snakker direkte til deg!  Han har en veldig direkte tone, som virkelig får seerne til å tenke over hva han sier. Om filmen kan betegnes som propaganda, er et vanskelig spørsmål. Mange kritikere mener saken er for lite belyst og fremmer kun en side av saken. Det er brukt propagandiske virkemidler, ja – men propaganda, det synes ikke jeg.

Visuelt sett er bildene valgt med omhu. De er fulle av følelser, som ikke bare gir liv og røre, men også tilfører det viktiste: empati hos de som ser på. Det vises bilder av barn med gevær, barn som er mishandlet – og dette legges opp imot bilder av den trygge oppveksten barnet til Russell har. Det hele blir en kraftig motsetning som passer godt på at seerne ikke mister fokus. Klippejobben er også gjort godt, med kontinuitetsteknikk som gjør at seernes hovedvekt igjen blir på hva som skjer i filmen. En halvtime kjennes kort, og plutselig er filmen over – tilrettelagt og allerede bevisst på at tårekanalene dine står på vidt gap.

Jeg var såvidt innom barnet til Russell, Gavin. Gutten kan ikke være mer enn rundt 5 år gammel, og likevel er han en av filmens hovedpersoner. Han har en sterk personlighet, som også Ringdal var innom. Den unge gutten appellerer til mange, og det er en del av trikset. Mammaen som føler omsorg og kjenner sine egne barn igjen i Gavin. Et ungt par som tenker på å lage sitt første barn. Gavin er som tidligere antydet en motsetning til de barna som må jobbe for Joseph Kony. Han har en trygg og god oppvekst, mens barna i Uganda har ikke det. Dette kan være med på å sette tankene i sving hos de som ser på, og mange føler dette som urettferdig. En mulig sterkere personlighet finner vi hos Jacob, som tidligere var barnesoldat for Kony.  I filmen sier Jacob ting som at han like så gjerne kunne ha dødd fremfor å leve. Sterke ord som rører seerne, og det fra en liten gutt.

Filmen har uten tvil blitt stor. Kanskje er dette det hittil største arrangementet som engasjerer flest folk samtidig? Jeg personlig synes selve ideen om at vi mennesker kan stå sammen for å klare noe, river med følelsene mine. Jeg tror nok også denne forholdsvis nye ideen, digitalt sett –  er en av grunnene til at filmen er blitt så populær. Mennesker er som regel litt naive og godtruende, vi vil gjerne at dette skal funke. Hva kan vi så lære av dette? Jeg tror det i dagens samfunn er lett å glemme andre mennesker, og leve primært i sin egen lille boble. Kanskje kan vi faktisk utrette viktige ting, ting som for eksempel og få Kony arrestert? Det er ingen tvil om at sosiale medier får en større rolle både for hverdagen til folk flest, men også i en rekke bedrifter og i større sammenhenger. Kan vi stå sammen med èn mening, og gjøre annet enn å snike på andres Facebook-profiler? Jeg har definitivt trua på at dette bare er begynnelsen. There is more to come.

For fullstendig referanseliste, trykk her.

Magi fra Nord-Norge

04/04/2012 § Legg igjen en kommentar

God påske alle sammen!

Foto: Privat